OsteoporoseHva nå?

Se gode tips

Hva er osteoporose?

Osteoporose er en symptomfri sykdom, og pasienten plages først etter at det har skjedd et brudd. Det antas at rundt 50 prosent av alle kvinner og 25 prosent av alle menn fra 50-årsalderen vil rammes av et osteoporosebrudd en eller annen gang i løpet av livet.¹

Osteoporose, eller beinskjørhet, er en sykdom som gjør skjelettet svakere og mer utsatt for beinbrudd. Gjennom hele livet skjer det en kontinuerlig nedbryting og gjenoppbygging av beinvevet. Dersom nedbyggingen går raskere enn oppbyggingen, blir beinvevet svakere.²

Osteoporose, defineres som en skjelettsykdom som kjennetegnes ved lav beintetthet (BMD, bone mineral density) og mikrostrukturelle svekkelser i beinvevet, hvilket gjør det mindre sterkt og mer utsatt for brudd.³

Normal beinstruktur

Strukturelle endringer ved osteoporose

Årsak til osteoporose kan deles opp i to ulike typer:

Primær osteoporose skyldes naturlig aldring, menopause og livsstilsfaktorer som fysisk inaktivitet, røyking, alkohol og ernæringsmangel.
Sekundær osteoporose skyldes visse sykdommer og kan tilskrives behandling med bestemte legemidler.⁴

Hva er beintetthet?

Beintetthet er et mål på graden av beinskjørhet. Beintetthetsmåling måler tettheten av beinmineraler i skjelettet. Ulike røntgenteknikker brukes i målingen. Hovedmetoden kalles DXA (dual-energy x-ray absorptiometry).⁵ Hensikten er å vurdere risiko for brudd.

De hyppigste typene brudd er vertebrale brudd, (brudd i ryggen), lårhalsbrudd og underarmsbrudd.⁶ Årlig forekommer ca. 9000 hoftebrudd og 15000 håndleddsbrudd i Norge. Omkring 140 000 kvinner og 95 000 menn har en eller flere vertebralfrakturer i Norge.⁷

Risikofaktorer

De risikofaktorene som kan forårsake osteoporose, kan deles inn i ikke-påvirkbare og påvirkbare risikofaktorer:

Risikofaktorer som ikke kan påvirkes^8-12	Risikofaktorer som kan påvirkes^8-12
Arv, er en av flere faktorer som påvirker beinmassen. Beintettehet (målt i BMD) er en arvelig faktor og er en sterk prediktor for at man kan utvikle osteoporose og brudd. Risiko for brudd er større når en av foreldrene har hatt et hoftebrudd. Kvinner har nesten dobbelt så stor hoftebruddrisiko som menn. Høy alder. En 80 år gammel kvinne har cirka 25 ganger større risiko for hoftebrudd enn en 55 år gammel kvinne. Dette skyldes at både risikoen for osteoporose og risikoen for fall øker med alderen. Tidligere brudd gir høy risiko for nye brudd. Tidlig overgangsalder før 45 års alder. Etnisk tilhørighet. Hvite europeiske og amerikanske kvinner (kaukasiske) har høyest bruddrisiko. Asiatiske og afro-amerikanske kvinner har lavest risiko. Høyde. Høye personer har noe høyere risiko for brudd. Sykdommer i fordøyelseskanalen som cøliaki og Crohns sykdom reduserer opptaket av næringsstoffer og øker risikoen for osteoporose.	Lav beintetthet. Risikoen for brudd øker jo lavere beintettheten er. Fysisk inaktivitet er en risikofaktor for hoftebrudd hos både kvinner og menn. Vekt: Lav vekt, vekttap og muligens vektsvingninger gir økt risiko for brudd. Sykelig overvekt øker risikoen for brudd. Kortisonbehandling. Daglig tablettbehandling over lengre tid (>3mnd.) reduserer beintettheten og øker bruddrisikoen. Økt risiko for fall. Alder, svak muskelstyrke, dårlig syn, dårlig balanse, dårlig bevegelighet, urininkontinens, beroligende medisiner, sovemedisin og faktorer som løse tepper og dårlig belysning påvirker risikoen for fall Røyking reduserer beintettheten hos både kvinner og menn. Høyest risiko for hoftebrudd har tynne, røykende kvinner Høyt alkoholforbruk øker risikoen for hoftebrudd hos begge kjønn. Lite sol. Dette har trolig sammenheng med omsetningen av vitamin D.

Risikofaktorer som ikke kan påvirkes^8-12

Risikofaktorer som kan påvirkes^8-12

Arv, er en av flere faktorer som påvirker beinmassen. Beintettehet (målt i BMD) er en arvelig faktor og er en sterk prediktor for at man kan utvikle osteoporose og brudd. Risiko for brudd er større når en av foreldrene har hatt et hoftebrudd.
Kvinner har nesten dobbelt så stor hoftebruddrisiko som menn.
Høy alder. En 80 år gammel kvinne har cirka 25 ganger større risiko for hoftebrudd enn en 55 år gammel kvinne. Dette skyldes at både risikoen for osteoporose og risikoen for fall øker med alderen.
Tidligere brudd gir høy risiko for nye brudd.
Tidlig overgangsalder før 45 års alder.
Etnisk tilhørighet. Hvite europeiske og amerikanske kvinner (kaukasiske) har høyest bruddrisiko. Asiatiske og afro-amerikanske kvinner har lavest risiko.
Høyde. Høye personer har noe høyere risiko for brudd.
Sykdommer i fordøyelseskanalen som cøliaki og Crohns sykdom reduserer opptaket av næringsstoffer og øker risikoen for osteoporose.

Lav beintetthet. Risikoen for brudd øker jo lavere beintettheten er.
Fysisk inaktivitet er en risikofaktor for hoftebrudd hos både kvinner og menn.
Vekt: Lav vekt, vekttap og muligens vektsvingninger gir økt risiko for brudd.
Sykelig overvekt øker risikoen for brudd.
Kortisonbehandling. Daglig tablettbehandling over lengre tid (>3mnd.) reduserer beintettheten og øker bruddrisikoen.
Økt risiko for fall. Alder, svak muskelstyrke, dårlig syn, dårlig balanse, dårlig bevegelighet, urininkontinens, beroligende medisiner, sovemedisin og faktorer som løse tepper og dårlig belysning påvirker risikoen for fall
Røyking reduserer beintettheten hos både kvinner og menn. Høyest risiko for hoftebrudd har tynne, røykende kvinner
Høyt alkoholforbruk øker risikoen for hoftebrudd hos begge kjønn.
Lite sol. Dette har trolig sammenheng med omsetningen av vitamin D.

Diagnose

Diagnosen stilles ved å måle beintettheten (DXA, dual energy x-ray absorptiometry), og i henhold til WHO er diagnosen osteoporose når verdien er over 2,5 standardavvik under gjennomsnittsverdien for unge voksne i samme populasjon.¹³

Det er ikke grunnlag for å anbefale generell screening med måling av benmasse hos alle kvinner ved menopause. Hos kvinner etter overgangsalderen og eldre menn vil det imidlertid være aktuelt å utrede pasienter med økt klinisk risiko for osteoporose.¹⁴ Hensikten med beintetthetsmålinger er å finne fram til personer som kan ha nytte av legemidler eller andre spesifikke bruddforebyggende tiltak.

Følgende personer bør gjennomføre en beintetthetsmåling:

de som har brukt kortisontabletter over tid
de som har hatt brudd som delvis kan skyldes osteoporose (lavenergibrudd)
de som har to eller flere av følgende risikofaktorer: Tidlig menopause, lav vekt, røyking, falltendens, brudd hos foreldre.¹⁵

Behandlingsprinsipper¹⁶

Behandling av osteoporose har som mål å styrke beinvevet og minske risiko for nye brudd. Behandling kan innebære både endring av livsstil og medikamenter mot beinskjørhet.

Endring av livsstilsfaktorer: fysisk aktivitet, kosthold, røyking
Kalsium og D-vitamin
Beinstyrkende legemidler som eksempelvis:
- Bisfosfonater
- Andre midler med effekt på benstruktur og mineralisering (Antistoffer)
- Østrogenreseptor-modulerende stoffer - SERM (kun til kvinner)
Beinoppbyggende legemidler:
- Biskjoldkjertelhormon (til begge kjønn)
Operasjon

Behandling med legemidler blir ofte aktuelt. Det finnes mange typer, og opplegget må tilpasses den enkelte pasient. Ta alltid kontakt med legen din når du har spørsmål om behandling av osteoporose.

Fallforebygging^17-21

Fall hos eldre personer fører ofte til beinbrudd. Dersom en eldre person har fått påvist beinskjørhet, er det av særlig stor betydning å legge forholdene best mulig til rette for å unngå fall:

Hold deg i aktivitet, gode sko er viktig!
Vurdere medikamentbruk, medisiner kan også være medvirkende årsak til fall
Synskontroll, synet blir normalt redusert ved økende alder
God belysning
Dårlig ernæring kan også være årsak til fall
Hjemmet kan inneholde mange «snublefeller», løse tepper og matter bør ha sklisikring, evt. fjern terskler mellom rommene
Ha kjøkkenredskap, telefon og andre bruksgjenstander lett tilgjengelig – enkelt å nå
Skliforebygging på badet, sklisikrede sittemuligheter i bad/dusj, håndtak for ekstra støtte
Hjelpemidler, muligheter for å heve toalettsete, seng og stoler, stokk, gåstol ol
Alkohol, (reduser alkoholinntaket)
«Hastverk er lastverk»

Se også avsnittene om kosthold og trening her på osteoporose.no for å lære mer om forebygging.

Referanser:

Kanis JA, Jonell O, Oden A, et al. Longterm risk of osteoporotic fracture in Malmo. Osteoporos Int 2000;11:669-74.
https://sml.snl.no/osteoporose/ Hentet 06.03.2019
Conference report. Consensus Development Conference: diagnosis, prophylaxis and treatment of osteoporosis. Am J Med 1993;94:646-50.
Aktivitetshåndboken, fysisk aktivitet i forebygging og behandling, Kap. 34, s. 455, Helsedirektoratet 2008
https://nhi.no/sykdommer/hormoner-og-naring/beinskjorhet-osteoporose/beintetthetsmalinger/ Hentet 06.03.2019
http://meddev.uio.no/elaring/lcms/traumer/frakturer/generelt_om_frakturer/osteoporose/osteoporose.xml?menuItemIndex=13 Hentet 19.09.2019
Falch J.A., Meyer H.E. Osteoporose og brudd i Norge. Tidsskr Nor Lægeforen 1998;118:568-72.
https://fhi.no/fp/folkesykdommer/beinskjorhet/beinskjorhet-og-brudd---fakta-om-os/ Hentet 19.09.2019
Al Anoutia F, Taha Z, Shamim S, et al. An insight into the paradigms of osteoporosis: From genetics to biomechanics, Bone reports 11 2019
Trajanoska K, Rivadeneira F, The genetic architecture of osteoporosis and fracture risk. Bone 126 (2019)
Koromani F, Trajanoska K, Rivadeneira F, Recent Advances in the Genetics of Fractures in Osteoporosis. Frontiers in Endocrinology. June 2019 | Volume 10 | Article 337
Bredella MA, Torriani M, Ghomi RH, et al. Determinants of bone mineral density in obese premenopausal women. Bone, Volume 48, Issue 4, 1 April 2011, Pages 748-754
Aktivitetshåndboken, fysisk aktivitet i forebygging og behandling, Kap. 34, s. 457, Helsedirektoratet 2008
https://www.uio.no/studier/emner/medisin/nutri/ERN3120/v12/ERN3120-Unit3-Student/02%20Osteoporosis%20and%20Ostaomalacia/Treatment%20of%20Osteoporosis%2001.pdf Hentet 19.09.2019
https://www.fhi.no/fp/folkesykdommer/beinskjorhet/beinskjorhet-og-brudd---fakta-om-os/ Hentet 06.03.2019
Aktivitetshåndboken, fysisk aktivitet i forebygging og behandling, Kap. 34, s. 457, Helsedirektoratet 2008
Gillespie LD, Gillespie WJ, Robertson MC, et al. Interventions for preventing falls in the elderly. Cochrane review. I: The Cochrane Library, Issue 1, 2003
Van Haastregt JC, Diederiks JP, van Rossum E, et al. Effects of a programme of multifactorial home visits on falls and mobility impairments in elderly people at risk: randomised controlled trial. BMJ 2000;321: 994-8.
Cameron ID, Dyer SM, Panagoda CE, et al.. Interventions for preventing falls in older people in care facilities and hospitals. Cochrane review. 7.sept 2008
https://www.nof.org/patients/fracturesfall-prevention/ hentet 16.09.2019
https://nhi.no/sykdommer/hormoner-og-naring/beinskjorhet-osteoporose/fall-forebygging/ hentet 16.09.2019

OsteoporoseHva nå?

Forbered deg før legebesøket

Please choose your country/language: